VITAL WEEKLY http://www.vitalweekly.net/1288.html
WU
WEI & KLAAS HEKMAN – OOSTUM WIND (CD by STROTBROCK)
My
first response to this one was that I wanted to see what I was
hearing. I couldn’t visualize the instrument I was hearing in
company with the basssax played by Klaas Hekman. A better look at the
front cover learned me more of this strange instrument. We are
talking of the sheng, a traditional Chinese bamboo organ. A mouth
organ with a very distinct sound. Wu Wei studied this instrument at
the Shanghai Conservatory and played it in the Shanghai Chinese
Orchestra. The instrument is thousands of years old. Wu Wei developed
new playing techniques and introduced the instrument in the context
of new avant-garde music. This became the mission of Wu Wei who
nowadays lives and works in Berlin. Likewise, Klaas Hekman is a
musician who devoted his musical career to one specific and unusual
(solo-)instrument: the bass saxophone. He worked in a trio with
Veryan Weston and Fred Lonberg-Holm. With bass-players Wilbert de
Joode, William Parker and Hideji Taninaka he completed the quartet
Intermission. Also he participated in De Zes Winden and De Nazaten.
Since 2011 he takes part in The Noo Ones with Satyakam Mohkamsing
(violin), Andro Biswane (guitar), Alan Purves (percussion) and Joost
Buis (trombone and lap steel guitar). The focus of this collaboration
is to integrate many different musical traditions in their
improvisation. For this reason, they invited Wu Wei in 2014 as a
guest for one of their projects. Hekman and Wei kept in touch and now
five years later both decided on a duo project. This took place in
the context of the great ZJFT-festival, a yearly festival in
Groningen of jazz and improvised music, with concerts in different
locations, ranging from old churches to farm stables. Last year covid
changed everything. So Hekman and Wei did recordings at the end of
august 2020 in a small empty church. A natural environment for an
organ albeit not for an exotic one like the sheng. The cd captures
nine of their improvisations that are built from contrasting elements
and movements. In most of the improvisations, the sheng is played
very flexibly and viable by Wei, whereas Hekman often chooses for
bolded and shorter statements playing his a bit cumbersome bass
saxophone. Their excursions differ very much in dynamics and
structure, so there is a lot to discover and to enjoy: the sense of
melody of Wei; the sensible dialogue in ‘First Night in Oostum’,
which is one of the improvisations that I liked most. Often it is
aspects of their interaction that impressed me, and not so much the
improvisations as a whole. For example the mysterious opening of
‘Pewter Ball’ or the intriguing opening of ‘Geräusch’.
(DM)
––– Address:
http://www.toondist.nl/Strotbrock.html
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Moorsmagazine
Wu Wei en Klaas Hekman
Oostum wind wu wei en klaas hekman oostum wind - moors magazine
Saxofonist Klaas Hekman kende ik onder meer van de Nazaten, een tamelijk unieke band die ik zeer waardeer. In 2013 ging hij voor het eerste een samenwerking aan met Wu Wei, een shengspeler die in Berlijn woont en werkt. De sheng is een opmerkelijk Chinees bamboe-orgel dat een wat hoog, bijna concertina-achtig geluid voortbrengt. De bassaxofoon en de sheng bleken, in de handen van Wu Wei en Klaas Hekman, een gouden combinatie.
In 2020 kwamen de twee weer bij elkaar en maakten ze op het platteland van Groningen, in het kerkje van Oostum, samen opnames, niet alleen voor een cd, maar ook voor de onvolprezen ZomerJazzFietsTour, die dat jaar niet op de normale manier door kon gaan, maar wel via digitale optredens. Het concert is dan ook via YouTube nog terug te vinden. Drie kwartier genieten, dus dat is zonder meer een aanrader, maar er is nu ook de cd, die maar liefst een uur duurt, en die misschien nog wel mooier is.Want hier kun je tot in detail horen hoe goed deze twee mannen het muzikale gesprek met elkaar aangaan, en hoe dat de ene keer, zoals in Reed, leidt tot fluisterzachte samensmeltingen terwijl er even later, bijvoorbeeld in Howling, op een onnavolgbaar agressieve manier gegromd en geschreeuwd wordt, zodat je constant op het puntje van je stoel zit – dit is improvisatie op zijn best. Het album begint met Stone, en dan sta je als luisteraar meteen op scherp. Mooi. De composities worden ter plekke gemaakt, zeggen ze zelf, en dat is verbazingwekkend, want ze zijn subliem. Een topalbum.
Wu Wei and Klaas Hekman – Oostum Wind – Stichting Strotbrock – distr Xango
Bestel de cd hier bij een bekende webwinkel: Oostum Wind
=========================================================== På skive
WE WEI AND KLAAS HEKMAN
«Ostum
Wind»
STROTBROCK 021
I Nederland holder de fortsatt skansen, som et av de mest kreative folkeferd innenfor den nyere jazzen og improvisasjonsmusikken. På «Ostum Wind» møter vi den kinesiske (?) sheng-spilleren Wu Wei i duo med den nederlandske bass-saksofonisten Klaas Hekman. Og møtet beviser at både kulturelle forskjeller, kulturelle avstander og stor avstand i uttrykksmiddel mer enn gjerne kan samles i spennende musikalsk uttrykk.
På denne innspillingen får vi 11 improviserte «strekk», som er innspilt i Oostum i Nederland fra 27. til 29. august 2020. Jeg kjenner ikke veldig godt til bakgrunnen til de to, men jeg har lest meg til at Wu Wei har sheng som hovedinstrument, et instrument som har eksistert i Kina siden det 11. århundre før Kristus. Sheng betyr «noe som vokser opp». Og i dette tilfellet er det bambusen som vokser opp fra jorden. Instrumentet består av bambusrør med siv inni og en vindkiste. Sheng er basert på det samme prinsippet som et trekkspill. Det kalles også kinesisk munnorgel eller kinesisk munnspill. Og som med munnspill må du ha ferdigheter i å spille både staccato eller med «dobbel tunge» i begge retninger. Sheng kan være et instrument som kan gi både veldig myke og veldig høye toner. Det er, ifølge ekspertisen, et veldig dynamisk instrument.
Og i andre enden har vi Klaas Hekman og hans bass-saksofon. Han er bosatt i Rotterdam, og har spesialisert seg på bass-saksofonen de seneste 25 årene. Han startet sine musikkstudier for snart tretti år siden, og utdannet seg ved Royal Academy of Music i Haag – overraskende nok, på fløyte. Hans skjebne ble imidlertid beseglet ved et møte i London med Lol Coxhill i 1980, da han så en bassaksofon i en musikkforretning. Han ble fascinert av dette enorme instrumentet, kjøpte det, og resten er historie. I løpet av de påfølgende årene spilte han med flere store saksofonensembler, han var med på teaterproduksjoner, spilte dansemusikk fra Surinam, og i de senere årene har han samarbeidet med mange musikere, inkludert trompetisten Roy Campbell jr., og med Intermission, et musikkprosjekt for tre kontrabasser og bass-saksofon med Hideji Taninaka, William Parker og Wilbert de Joode på kontrabass. Intermission har også spilt med den engelske gitaristen Derek Bailey, pianisten Chris Burn og komponisten Gilius van Bergeijk. På en plate fra 2004 («Yolo», på selskapet Strotbrock) møter vi han solo, som på en god måte viser det eminente i spillet hans.
Gjennom hele denne innspillingen får vi et fascinerende møte mellom to musikalske kulturer, hvor sheng innimellom nesten kan høres ut som et «tradisjonelt» munnspill over den dype og flotte bass-saksofonen. Hele veien er det to utmerkede musikere som møtes, og lyden av sheng er et fascinerende møte. Det kan låte som et munnspill i ene øyeblikket, og som noe helt annet, som et flerstemt munnspilt eller en obo i neste, til det nesten «skingrende» i neste, og under, ved siden av og over ligger bass-saksofonen som nesten kjærlig nærmer seg Wu Weis spill.
I ett spor, «What is What», spiller Wu Wei erhu, som er et tostrengs instrument, mer spesifikt en såkalt spissfele, som også kalles en «Southern Fiddle», og er blitt kjent i vesten som den kinesiske fiolinen eller en kinesisk tostrengs fiolin. Det brukes som soloinstrument så vel som i små ensembler og store orkestre. Og når denne blir brukt sammen med bass-saksofonen, oppstår et annerledes lydbilde, hvor kommunikasjonen mellom den frie, vestlige musikken og improvisasjonen nesten går i tospann med det klassiske, kinesiske tilnærmingen. Og vi får et usedvanlig og spennende møte. I en annet sekvens, tredjesporet «Night» tilfører Hekman også en shakuhachi, en japansk trefløyte, som glir fint inn sammen med sheng og bass-saksofon.
Gjennomgående er dette usedvanlig spennende musikk, hvor de to improviserer fritt og hvor kommunikasjonen er strålende. De er begge to utmerkede utøvere på hvert sitt instrument, og de er gode lyttere. Det har ført til et ytterst spennende og annerledes album, som både er melankolsk og medrivende, alt etter hvilken stemning de to vil sette oss i.
Jan Granlie
https://salt-peanuts.eu/record/we-wei-and-klaas-hekman +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Dagblad van hetr Noorden
Wu Wei en Klaas Hekman: Oostum Wind Strotbrock/Toondist ★★★☆☆
Vorig jaar kon de ZomerJazzFiets-Tour in Groningen niet doorgaan. Wel werden er acht concertjes opgenomen voor internet. Een daarvan is nu op cd gezet: van het duo Klaas Hekman en Wu Wei. De een uit Rotterdam, de ander uit China. De een op de bassaxofoon, de ander op de ‘sheng’, een mond-orgel van bamboe. Het ene instrument is anderhalve eeuw oud, het andere kent een traditie van drieduizend jaar. Twee werelden treffen elkaar in het kerkje van Oostum. Spontane improvisatie is hun taal. De ‘sheng’ kan goed piepen, de bassax kan heerlijk knorren. Maar er gebeurt veel meer dan die enkele ‘piep-knor’. Je hoort de twee elkaar aftasten, toenaderen, concentreren, reageren en samenkomen. Wanneer ze beiden tegelijk de registers opentrekken klinkt het geheel even als een kerkorgel. Maar hoor ook het fluisterstille Night , het echoënde Geräusch of de zachte bries in Reed . Ze speelden er buiten voor koeien en bliezen in de storm: echte ‘Oostum wind’.
ILLAND PIETERSMA
